Definert av naturen

Nøkkeltall 2025

En by med plass til flere dyr

ELVELANGS Grågåsa med sine nyklekte gåsunger trives langs Lysakerelva.
«Målet er ikke bare mer grønt, men områder som faktisk fungerer som leveområder for dyr»

En morgen langs Lysakerelva i 2025 oppdaget vi nye spor i elvebredden. Beveren som hadde etablert seg året før, var ikke lenger alene. Den hadde fått både partner og unge. Det er et lite, men tydelig tegn på at naturen finner tilbake når vi gir den rom.

Over tid har vi jobbet med tiltak som gjør det enklere for flere dyr å finne seg til rette i Lilleakerbyen. Vi har etablert pinnsvinhi, fuglekasser, flaggermuskasser og bikuber. Det er enkle grep som gir dyr steder å bo, finne mat og leve. Arbeidet skjer gradvis, og handler om å legge til rette for at dyr og mennesker kan leve side om side.

Mange forhold påvirker livet i Lysakerelva, og mye ligger utenfor vår kontroll. Likevel mener vi at vi har et ansvar for å vite hvordan det står til. På eget initiativ, og i samarbeid med fagmiljøet i Naturrestaurering AS, overvåker vi derfor bestandene av villaks, sjøørret og elvemusling. Det gir oss et bedre grunnlag for å forstå utviklingen, og ta mer informerte valg i våre egne prosjekter.

To personer planter et tre
Barnehagebarn ved hønsegården i Fåbro hage
«Flere dyr gir også rikere naturopplevelser for mennesker og bidrar til stedsidentitet»

Bybondens samlingsplass

Flere dyr gir også rikere naturopplevelser for mennesker og bidrar til stedsidentitet. Da vi åpnet hønsegården i Fåbro hage i juni, deltok 22 barn fra Øraker barnehage på åpningen. De fremførte en egenkomponert sang, før de klippet snoren sammen med byråd for miljø og samferdsel Marit Kristine Vea.

Siden åpningen har hønsegården blitt en naturlig del av hverdagen i området. Folk stikker innom på morgenlufting med hunden. Barnehager og skoleklasser kommer på besøk, og familier tar turen innom gjennom uka. Bybonde Anna Andresen er ofte til stede og forteller om hvordan hønene har det, hva de trenger for å trives, og hva som skal til for at de legger egg. Hønsegården, dyrking, eplesanking og kursvirksomhet i Fåbro hage skaper møter med natur og matproduksjon midt i byen.

Et langsiktig arbeid

Tiltakene føyer seg inn i Mustad Eiendoms strategiske stedsutvikling på naturens premisser. De er ikke enkeltstående blaff. Når vi legger til rette for dyr, skjer det også noe med oss mennesker. Små tiltak gir livsgrunnlag for dyr som ellers presses ut. Samtidig som de skaper nysgjerrighet, kunnskap og aktivitet.

Vi lærer underveis. Det tar tid før naturen etablerer seg. Ikke alle tiltak gir umiddelbar effekt. Erfaringene fra Lysakerelva minner oss også om at vi er én av mange påvirkningsfaktorer, og at god forvaltning starter med å forstå helheten.

Erfaringene fra 2025 bekrefter retningen vi har valgt. Når vi gir dyr bedre vilkår i byutviklingen, gjør det området bedre å leve i for oss mennesker. Vi vil fortsette å utvikle Lilleakerbyen med respekt for at vi deler området med langt flere enn oss selv.

Lilleakerbyen er definert av Lysakerelva, og Mustad Eiendom har sin opprinnelse i verdiene som er skapt fra energien i elva. Lysakerelva er viktig for folks rekreasjon og trivsel, og innehar store biologiske verdier.

Les mer

Som en aktør i området i nesten 150 år, må vi erkjenne at vi gjennom årenes løp har bygd ned natur, og etablert strukturer tett på elva. Dette har gått på bekostning av dyre- og planteliv. Naturmangfoldet er under sterkt press, og bygg- og anleggsbransjen er ansvarlig for aktiviteten som er den største årsaken til at naturmangfoldet reduseres. Natur viker for bygninger og infrastruktur.

I Mustad Eiendom vil vi snu dette rundt, og la naturen definere byutviklingen. Vi vil skape en sunn sameksistens mellom mennesker og resten av naturen i Lilleakerbyen. Vi vil gi naturen mye mer rom, la den vokse inn i byen og definere Lilleakerbyens identitet og atmosfære. Vi har klare mål om å styrke det biologiske mangfoldet, og la naturen være en ressurs for å løse energibehov, overvann, CO₂-opptak og styrke menneskers livskvalitet.

Vi mener at naturen er en av våre viktigste verdier i Lilleakerbyen. Vi må sikre at naturverdier og biologisk mangfold styrkes over tid. Vi må restaurere natur, og ha et bevisst forhold til planter vi tilfører i nye grøntområder, samtidig som vi driver en skjøtsel av vegetasjonen langs elva som styrker den eksisterende naturen.

Mål 1: Mer natur og grøntareal

Utviklingen av Lilleakerbyen skal styrke naturverdiene, og tilføre 36.000 m² nye grøntareal

Klikk på en indikator for graf og detaljer.

1.2Nytt grøntarealAntall m² nytt grøntareal455 m² nytt grøntareal
Status 2025
455 m² nytt grøntareal
Hvorfor måler vi dette?

Etablering av nye grøntarealer og færre grå flater gir positive effekter for natur og mennesker. Det sørger for å stoppe negative konsekvenser av overvann ved store regnskyll. Det gir folk nye steder til rekreasjon, enten det er å løpe seg en tur, eller lese bok i parken. Dessuten har flere grønne flater positive effekter for naturen og insekter. Det gjelder også grøntarealer som ikke vurderes å ha "særlig høy verdi" som omtalt i indikatoren nedenfor.

Kvalitativ rapportering 2025

I 2025 ble det opparbeidet ny gangforbindelse mellom Carl Lundgrens vei og Lilleakerveien 24C (Bikuben Barnehage). Gangveien er 125 m lang og 2,5 m bred (grusdekke). I forbindelse med prosjektet ble eksisterende grusareal smalnet inn og erstattet med 345 m² nytt gress-/engareal, og det ble etablert 110 m² nytt plantefelt med bærbusker (solbær, rips og bringebær) og stedegne arter (hassel og hvitkløver/engblomsterfrø) – totalt 455 m² nytt grøntareal. Beplantningen er valgt med tanke på pollinerende insekter og friluftsliv.

1.3Reetablert naturAntall m² ny slåttemark, kantsone og oversvømmelsesområde5 800 m² totalt siden 2021
Ny slåttemark, kantsone og oversvømmelsesområde (samlet)

Linjen viser totalt så langt. Tallet under hvert punkt er det som kom til det året.

Enhet: m²

ÅrReetablert areal
20211 650 m²
20233 000 m²
20241 150 m²
Se tallene for alle år
2021
B2, B3 og park: 1.650 m² reetablert areal*
2022
Ikke relevant for 2022
2023
3000 m² slåttemark
2024
1.150 m² (fordelt på to områder: 420 m² pluss 730 m²)
Status 2025
Ikke relevant for 2025
Hvorfor måler vi dette?

Tap av natur og grøntområder skjer bit for bit, og gir til sammen en stor belastning på økosystemene som forsyner oss med ren luft, vann, mat, byggematerialer, klimaregulering og opplevelser. 2021-2030 er FNs tiår for restaurering av økosystemer, og Mustad Eiendom ønsker å bidra ved å reetablere noe av den naturen som opprinnelig fantes i regionen. Slåttemark er arealer med engvegetasjon som driftes iht. skjøtselsplan for slåttemark. Oversvømmelsesområde er arealer langs elver, innsjøer eller våtmarker som jevnlig eller periodevis blir dekket av vann ved flom eller høy vannstand. Kantsone er overgangsområdet mellom vann og land, for eksempel vegetasjonen langs en bekk, elv eller innsjø.

* Mangler fordeling på vegetasjonstypene

Kvalitativ rapportering 2025

I 2025 ble det foretatt kartlegging av artsmangfoldet på areal med ny reetablering av natur fra 2023. Resultat vil analyseres og rapporteres i 2026.

1.4Fisk og elvemusling i LysakerelvaBestander i LysakerelvaLaks (elektrofiske)253↑ opp fra 153 i 2024
Status 2025
Laks (elektrofiske)253↑ opp fra 153 i 2024
Ørret (elektrofiske)32↓ ned fra 42 i 2024
Laks og ørret fra elektrofiske
  • Laks (elektrofiske)
  • Ørret (elektrofiske)

Enhet: antall

ÅrLaks (elektrofiske)Ørret (elektrofiske)
202325645
202415342
202525332
Se tallene for alle år
2021
Laks: 799 stk
Ørret: 37
Elvemusling: se kvalitativ rapportering.
2022
Laks: 943
Ørret: 45
Elvemusling: se kvalitativ rapportering.
2023
Fra elektrofiske
Laks: 256
Ørret: 45
Fra fisketeller
Ukjent: 11
Aure: 22
Laks: 5
Elvemusling (målt i soner (m²) med tetthet):
0 elvemusling/m²: 0 soner
<2 elvemusling/m²: 2 soner
2-10 elvemusling/m²: 2 soner
2024
Fra elektrofiske:
Laks: 153
Ørret: 42
Fra fisketelleren:
Ca 30
Elvemusling: Cirka 50% av elva har forekomster av musling som varierer fra 1-10 individer pr m²*
Status 2025
Fra elektrofiske:
Laks: 253
Ørret: 32
Fra fisketelleren:
Sjøørret: 73
Laks: ukjent
Elvemusling: > 50% av elva har forekomster av musling som varierer fra 1-20 individer pr m²*
Hvorfor måler vi dette?

Kartlegging av populasjonen av arter i Lysakerelva gir et grunnlag for å vurdere om aktivitetene rundt elva har positiv eller negativ påvirkning på dyrelivet i elva, som grunnlag for hvilke tiltak Mustad Eiendom bør iverksette. Tall er hentet fra fisketelling utført av Naturrestaurering AS.

*Full kartlegging gjennomført på anadrom strekning.

Kvalitativ rapportering 2025

Rekruttering av laks og sjøørret de siste årene har vært basert på stamfiske med bæring og utsetting av gytefisken ovenfor vandringsbarrieren (Fåbrofossen), i tillegg til naturlig gyting nedstrøms Fåbrofossen. Antallet av laksefisk pr. tre gangers overfiske pr. stasjon viser tetthetsestimater som grunnlag for klassifikasjon av økologisk tilstand etter vannforskriften. Vi har svært god økologisk tilstand for alle stasjoner, utenom stasjon nedstrøms Møllefossen i 2025, hvor antall yngel med alder 0+ var lite slik at tilstand ble satt ned et nivå, til god økologisk tilstand. Situasjonen når det gjelder tetthet og tilstand for elvemusling er generelt stabil, og grunnet flere etterfølgende år med kartlegging er det nå etablert et godt kunnskapsgrunnlag for utbredelsen.

Ingen tall for 2025

Indikatorene under ble ikke målt i år, eller var ikke relevante. Klikk for tidligere år og forklaring.

1.1Blågrønn faktorBlågrønn faktor i hvert byggeprosjektIkke relevant for 2025
2021
Blågrønn faktor:
Boligfelt B4:
Før prosjekt: data mangler
Ferdig bygget: 0,7
2022
Ikke relevant for 2022
2023
Blågrønn faktor
Vollsveien 13H
Før prosjekt: 0,2
Prosjektert: 0,7
Ferdig bygget: 0,4
2024
Ikke relevant for 2024
Status 2025
Ikke relevant for 2025
Hvorfor måler vi dette?

Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som kvantifiserer blå og grønne verdier, for deretter å gi en totalscore. Blågrønn faktor skal stimulere til at vi bygger grønnere og mer attraktive tettsteder og byer som bidrar til trygg håndtering av ekstremvær, renere vann og luft, mer vegetasjon og rikere biologisk mangfold. Typiske tiltak kan være å bevare trær, plante trær, busker og stauder, åpne bekker eller etablere regnbed.

Kvalitativ rapportering 2025

Ikke relevant for 2025.

Mål 2: Klimatilpasning

Lilleakerbyen skal være godt sikret mot fysisk klimarisiko, fortrinnsvis med naturbaserte løsninger

Klikk på en indikator for graf og detaljer.

2.1Skader etter ekstremværAntall registrerte skader på bygg eller infrastruktur som følge av styrtregn, flomhendelser eller andre ekstremhendelser0 skader
Status 2025
0 skader
Se tidligere år
2021
0 skader
2022
0 skader
2023
0 skader
2024
0 skader
Status 2025
0 skader
Hvorfor måler vi dette?

Klimaendringene fører med seg flere og større ekstremværhendelser. Dette kan, uten forebyggende tiltak, øke risikoen for skader på bygg eller infrastruktur. Denne indikatoren gjelder for skader på bygg og infrastruktur. Trygghet for mennesker omtales under mål om trygghet nedenfor.

Kvalitativ rapportering 2025

Det jobbes systematisk med utedrift og HMS. Året 2025 har det ikke vært noen flomhendelser.

Evaluering 2025

Fremhevede resultater

Høy økologisk tilstand i Lysakerelva

Overvåkingen av laks, sjøørret og elvemusling viser at Lysakerelva fortsatt har svært god økologisk tilstand på de fleste målestasjonene.

Les mer

Samtidig viser årets målinger lavere tetthet av lakseyngel enkelte steder enn tidligere år. Overvåkingen gir oss viktig kunnskap om utviklingen i elva og gjør det mulig å følge endringer over tid.

Nytt grøntareal og mer naturpregede områder

I 2025 ble det etablert 455 m² nytt grøntareal.

Les mer

Siden 2020 har vi totalt reetablert over 6 200 m² grøntareal og naturpregede områder i Lilleakerbyen, blant annet slåttemark og engområder. Slike naturtyper er viktige leveområder for pollinerende insekter og andre arter, og bidrar til økt biologisk mangfold i området. På sikt er målet å etablere 36 000 m² nytt natur- og grøntareal som en del av utviklingen av Lilleakerbyen. Selv om store deler av dette er knyttet til reguleringsplaner som ennå ikke er vedtatt, arbeider vi med å forgrønne området steg for steg. Hvert nytt tiltak bidrar til å styrke naturkvalitetene og bringe oss nærmere det langsiktige målet.

Kartlegger effekten av naturtiltak

I 2025 gjennomførte vi kartlegging av artsmangfoldet på områder der natur ble reetablert i 2023.

Les mer

Resultatene vil bli analysert og rapportert i 2026. Målet er å få bedre kunnskap om hvordan naturtiltakene faktisk påvirker artsmangfoldet over tid.

Ingen skader som følge av ekstremvær

Det ble ikke registrert skader på bygg eller infrastruktur som følge av flom, styrtregn eller andre klimarelaterte ekstremhendelser i 2025.

Les mer

Systematisk arbeid med drift, beredskap og forebygging bidrar til å redusere sårbarheten for fysisk klimarisiko.

Prioriterte tiltak fremover

  1. 1

    Ta i bruk tradisjonell hesjing av høy etter slått på kalktørrengen.

    Les mer

    Hesjing synliggjør sammenhengen mellom skjøtsel og biologisk mangfold, og viderefører tradisjonelle driftsformer som har bidratt til å forme kulturlandskapet. Samtidig er slått og fjerning av biomasse viktig for å bevare naturverdiene i kalktørrengen og sikre gode vilkår for det artsmangfoldet som er knyttet til denne naturtypen.

  2. 2

    Revidere planteveilederen for Lilleakerbyen slik at den blir et enda bedre verktøy både i den daglige driften og i prosjektering av nye utearealer.

    Les mer

    Målet er å sikre mer helhetlige valg av vegetasjon som understøtter naturmangfold, klimatilpasning og stedets egenart.

  3. 3

    Utarbeide en detaljert skjøtsels- og forvaltningsplan for naturområdene i Lilleakerbyen.

    Les mer

    Planen skal ha solid faglig forankring og bidra til at naturverdiene forvaltes på en langsiktig og kunnskapsbasert måte, både i eksisterende og framtidige naturområder.

Flere historier fra Lilleakerbyen